Vivendel

Lonicera periclymenum

Honeysuckle


Foto Kristin Vigander Tjøme juli 2002	Foto Kristin Vigander Tjøme juli 2005

Den virtuelle flora

Det er usikkert om vivendel ble brukt av antikkens leger. Vivendel omtales som legeråd første gang på 1500-tallet, mest som urindrivende og avførende middel. Fra vårt land kjenner vi til et avkokende middel fra barken for å bruke på verkesår.
Bærene må betraktes som giftige.

Latinsk navn

Lonitzer var en tysk lege. Periclymenum er plantens klassiske navn. peri = omkring, klymenom = slyngplante.
I Eddalitteraturen kaltes planten vidvindill etter voksemåten.

Familie

Kaprifolfamilien

Karakteristika

Flerårig klatreplante som slynger seg mot høyre. Knopper ikke lukkede. Blad elliptiske, blågrønne, først hårete under. Blomstenes støtteblad ikke sammenvokst nederst.

Størrelse

Krone 4-5 cm.Busken blir opp til 5 meter lang.

Andre som ligner

Kaprifol. (Har bredere blad, blomstenes støtteblad parvis sammenvokst nederst).

Utbredelse

Ganske vanlig på tørre knauser, i kratt og løvskog i lavlandet omkring Oslofjorden, og i kyst- og fjordstrøk nord til Frei og Nesset.

Giftig plantedel

Blomster og bær

Aktive stoffer

Saponiner, spor av alkaloider og fenolglykosider. Trolig også toksalbuminer, men dette er dårlig kjent.

Terapeutisk bruk

Ubetydelig. I homøopatien ikke offisiell i Norge.