| Home |
Vivendel | ||||||
| Lonicera periclymenum | |||||||
Honeysuckle |
| ||||||
|
Det er usikkert om vivendel ble brukt av
antikkens leger. Vivendel omtales som legeråd første gang på
1500-tallet, mest som urindrivende og avførende middel. Fra vårt
land kjenner vi til et avkokende middel fra barken for å bruke på
verkesår. | |||||||
| Latinsk navn | Lonitzer
var en tysk lege. Periclymenum er plantens klassiske navn. peri = omkring, klymenom
= slyngplante. I Eddalitteraturen kaltes planten vidvindill etter voksemåten. | ||||||
| Familie | Kaprifolfamilien | ||||||
| Karakteristika | Flerårig klatreplante som slynger seg mot høyre. Knopper ikke lukkede. Blad elliptiske, blågrønne, først hårete under. Blomstenes støtteblad ikke sammenvokst nederst. | ||||||
| Størrelse | Krone 4-5 cm.Busken blir opp til 5 meter lang. | ||||||
| Andre som ligner | Kaprifol. (Har bredere blad, blomstenes støtteblad parvis sammenvokst nederst). | ||||||
| Utbredelse | Ganske vanlig på tørre knauser, i kratt og løvskog i lavlandet omkring Oslofjorden, og i kyst- og fjordstrøk nord til Frei og Nesset. | ||||||
| Giftig plantedel | Blomster og bær | ||||||
| Aktive stoffer | Saponiner, spor av alkaloider og fenolglykosider. Trolig også toksalbuminer, men dette er dårlig kjent. | ||||||
| Terapeutisk bruk | Ubetydelig. I homøopatien ikke offisiell i Norge. | ||||||
 | |||||||
