Kristins sopp - skivesopper

Kristins sopp
Basidiomycetes - stilksporesopper
AGARICALES (skivesopper og rørsopper)
Oppdatert 27.10.07

Til Hovedsiden
Til Kristins flora

Kontakt meg
(P bak det norske navnet angir at arten inngår i pensumlisten til soppsakkyndig-eksamen)

Spiselig

Uspiselig

Giftig

Alle bilder som ikke er markert mde initialer, er fotografert av Kristin Vigander.
Andre fotografer:
NH - Norman Hagen
THD - Tove Hafnor Dahl
KH - Kåre Homble
AO - Anders Often
AM - Anita Mechlenborg

RØRSOPPER
Fruktlegeme som regel jordboende, små til store. Hatt og stilk godt avgrenset. Hymeniet er et rørlag som lett kan løsnes fra hatten.

Steinsopp (NH) P
Boletus edulis

Rødbrun steinsopp P
Boletus pinophilus

Rødskrubb P
Leccinum versipelle

Brunskrubb P
Leccinum scabrum

Pepperrørsopp (NH) P
Calciphorus piperatus

Sandsopp P
Suillus variegatus

Smørsopp P
Suillus luteus

Ildrørsopp P
Boletus luridus

Fløyelsrørsopp P
Boletus subromentosus

Brun ospeskrubb
Leccinum duriusculum

Ospeskrubb
Leccinum aurantiacum

AGARICUS-SJAMPINJONG

Fruktlegeme jordboende, små til meget store, oftest kjøttfulle. Stilk med hengende eller opprett-stående ring. Skiver først rosatonet, senere brune til svarte. Sporepulver svartbrunt. Stilken løsner lett fra hatten, frie skiver.
Vi har ca 20 sjampinjongarter i Norge. Noen av dem er giftige, men alle disse gulner når de blir skåret over.

Blodsjampinjong P
Agaricus sylvaticus
Fotograf ukjent

Beitesjampinjong P
Agaricus campestris
Foto Hugh Urban

Giftsjampinjong P
Agaricus xanthoderma
Foto Mirjana Davidovic

Åkersjampinjong P
Agaricus arvensis
Foto Stanislav Jirasek

Kongesjampinjong P
Agaricus augustus

Snøballsjampinjong P
Agaricus sylvicola
Fotograf ukjent

AMANITA - FLUESOPP
Fruktlegemer jordboende, mellomstore til store. Hatt med eller uten hyllerester. Stilk oftest med ring og slire eller skjellkranser ved basis. Sporer glatte. Sporepulver hvitt. I hvertfall 2 arter DØDELIG GIFTIG

Rød fluesopp P
Amanita muscaria

Panterfluesopp P
Amanita pantherina
Foto Tove H. Dahl

Grønn fluesopp P
Amanita phalloides

Brun fluesopp P
Amanita regalis
Foto Kristin Vigander

Svartringfluesopp P
Amanita porphyria

Rødnende fluesopp P
Amanita rubescens

Gul ringløs fluesopp (NH) P
Amanita crocea

Grå ringløs fluesopp (NH) P
Amanita vaginata

Hvit fluesopp P
DØDELIG GIFTIG
Amanita virosa

Gul fluesopp
Amanita citrina

Tåresneglehatt (NH)
Limacella guttata

ARMILLARIA - HONNINGSOPP
Fruktlegemer jord- eller treboende, mellomstore, gulbrune, finskjellete tette knipper. Stilk med ring. Sporepulver hvitt.

Honningsopp (THD) P
Armillaria

CALOCYBE - FAGERHATT
Det kreves teoretisk kjennskap til Calocybe gambosa og dens dobbeltgjengere: Melanoleuca strictipes (sommermunkehatt) og Inocybe erubescens (vårtrevlesopp)

Pensum:

Vårfagerhatt P
Calocybe gambosa

HYGROPHORUS - VOKSSOPPER
Camarophyllis og Hygrocybe
Det kreves kjennskap til slektskarakterene, samt at arter som svartner og slike som lukter og smaker vondt ikke brukes.

Engvokssopp

Engvokssopp (NH) P
Camarophyllis pratensis

Fagervokssopp

Kjeglevokssopp (KH) P
Hygrocybe conica

Skarlagensvokssopp (NH) P
Hygrocybe punicea

Spiss vokssopp
Hygrocybe persistens

Skogvokssopp

Duftvokssopp P
Hygrophorus agathosmus

Sotvokssopp P
Hygrophorus camarophyllus

Rødflekket vokssopp P
Hygrophorus erubescens

Olivenbrun vokssopp P
Hygrophorus olivaceoalbus

Grønn vokssopp (NH)
Hygrocybe psittacina

Kantarellvokssopp (NH)
Hygrocybe lepida

Lundvokssopp
Hygrophorus nemoreus

Eikevokssopp
Hygrophorus persoonii

CHLOROPHYLLUM / MACROLEPIOTA - PARASOLLSOPPER
Det kreves kjennskap til at de store parasollsoppene, rødnende parasollsopp og stor parasollsopp tilhører to forskjellige slekter.

Rødnende parasollsopp P
Chlorophyllum rhacodes

Stor parasollsopp
Macrolepiota procera

Stankparasollsopp
Lepiota cristata

Raspparasollsopp
Lepiota hystrix

CLITOCYBE - TRAKTSOPPER
Må ha kjennskap til blåsyreutviklingen. Må ha teoretisk kjennskap til at det finnes små, farlige, hvite traktsopper som clitocybe dealhata (lumsk traktsopp).

Hvit/gråhvit hatt,
svakt nedløpende skiver,
plener/grasmark, melaktig lukt, giftig (muskarin)

Bar/fjellbjørkeskog, horngrå hatt og stilk, hvite/gulaktige langt nedløpende skiver,
myk i kjøttet,
klubbeformet/svampet/vassen fot, spiselig men ikke med alkohol!

Skog helst gran,
hele soppen irr/grågrønn,
sterk lukt av anis, spiselig,
bør blandes med annen sopp

Puddertraktsopp P
Clitocybe nebularis

Lumsk traktsopp P
Clitocybe dealhata

Klubbetraktsopp P
Clitocybe clavipes

Grønn anistraktsopp P
Clitocybe odora

Heggetraktsopp
Clitocybe nebularis

CLITOPHILUS - MELSOPP, ENTOLOMA - RØDSKIVESOPP
Melsopp ligner traktsopp av form, hele soppen lyst gråhvit, skiver nedløpende hvit til rosa. Lett å løsne fra hattkjøttet. Sterk mellukt, rosa sporepulver
Rødskivesopper har utrandete skiver

Blek grå/halmgul/nesten hvit og glatt silketrådet trevlet hatt,utrandete temmelig fjernstilte krem/laksefargede skiver, stilk fintrådet/fnokket/bøyd, soppkjøttet hvitt og hardt, bitter ettersmak,mel/harsk oljelukt, løvskog(Eik),

Melsopp P
Clitopilus prunulus

Giftig rødskivesopp P
Entoloma sinuatum

COPRINOPSIS - COPRINUS - BLEKKSOPPER
Skivene løses opp i en blekkaktig masse. Du må vite om giftvirkning på Grå blekksopp med hjertebank,feber og hissig rødmende, at soppen kan forårsake sterilitet hos menn, og vite hvordan Matblekksopp stelles/oppbevares.

Matblekksopp P
Coprinus comatus

Grå blekksopp P
Coprinopsis atramentarius

Glimmerblekksopp
Coprinus micaceus

Vedblekksopp (NH)
Coprinus domesticus

Snøhvit blekksopp
Coprinus neveus

Gjødselringsopp (NH)
Panaeolus semiovatus

CORTINARIUS - SLØRSOPPER
Slørrester(som spindelvev) mellom hatt og stilk på unge sopper, rester av dette på stilk og hattkant som eldre. Rustbrunt sporepulver. Man må vite om de dødelig giftige slørsoppene, at flere slørsopper er spiselige, men at sakkyndige IKKE skal anbefale slørsopper til mat på grunn av den store forvekslingsfaren.

lillafarget kjøtt med sterk ubehagelig lukt,uspiselig.

Spiss giftslørsopp P
DØDELIG GIFTIG
Cortinarius rubellus

Rødbelteslørsopp P
Cortinarius armillatus

Brunkjøttbukkesopp P
Cortinarius tragarus

Blåkjøttbukkesopp P
Cortinarius camphoratus

Rimsopp P
Cortinarius caperatus

Pelargoniumslørsopp (NH)
Cortinarius paleaceus

Purpurslørsopp (NH)
Cortinarius purpurascens

Blåbelteslørsopp
Cortinarius collinitus

Klumpslørsopp
Cortinarius varius

Sinoberslørsopp
Cortinarius cinnabarius

Rødskivekanelslørsopp
Cortinarius semisanguineus

Kransslørsopp
Cortinarius triumphans

INOCYBE - TREVLESOPPER
Fruktlegemer jordboende, små til mellomstore. Hatt innvokst trådet eller småskjellet. Cheilocystider blæreformete og glatte eller flaskeformete med krystaller. Sporer slette eller buklete. Sporepulver brunt.
Må ha kjennskap til slekten, og vite at mange arter er farlig giftige

Lilla silketrevlesopp
Inocybe geophylla var. lilacina

Silketrevlesopp
Inocybe geophylla

Grønnfottrevlesopp (NH)
Inocybe calamistrata

GALERINA - KLOKKEHATT
Fruktlegemer jord- eller vedboende, spinkle, skjøre. Hatt hjelmformet eller konisk, stripete, hygrofan. Sporepulver brunt.

Flatklokkehatt P
Galerina marginata

Myrklokkehatt
Galerina paludosa

GOMPHIDIUS - SLEIPSOPP
Fruktlegemer jordboende. Hatthud mer eller mindre slimete. Skiver tykke, fjernstilte, nedløpende.

Sleipsopp P
Gomphidius glutinosus

HEBELOMA - REDDIKSOPP

Reddiksopp P
Hebeloma

HYGROPHOROPSIS - FALSK KANTARELL ligner på kantarell, har myke, nedløpende skiver

Falsk kantarell P
Hygrophoropsis aurantiaca

Huspluggsopp
Paxillus panuoides

HYPHOLOMA - SVOVELSOPP
Tynnkjøttede middelsstore sopper med spindelvevsaktig eller tynt utvendig hylster som avsetter løse fnuggete-trådete skjell i hattrand og svake rester på stilk. I knipper på stubber.

Barstubber, hygrofan hatt, slørrester på unge sopper, blekgul/gråfiolette skiver, blekgult kjøtt, mild smak. nesten svart sporepulver.

Besk svovelsopp P
Hypholoma fasciculare

Vanlig svovelsopp P
Hypholoma capnoides

Teglrød svovelsopp (AO) P
Hypholoma lateritium

LACCARIA - LAKSSOPP
Tynnkjøttede sopper med tynn litt bruskaktig stilk, fjernstilte skiver, lyserød til laksfarvet.

Lakssopp P
Laccaria laccata

Ametystsopp (NH)
Laccaria amethystina

LACTARIUS - RISKER
Mest større sopper, alltid sprøtt kjøtt, melkesaft, hvit/klar eller gulrotfarget melkesaft, mange skarpe hvorav noen kan brukes etter avkoking/nedsalting. Du kan velge å vrake alt som er skarpt. Du må vite om lakrisrisken som har vannklar melkesaft/mild smak og er giftig. Ønskelig at du kjenner Hvit pepperriske, Lodden hvitriske, Svovelriske, Fiolett Svovelriske og Mandelriske.

Som granmatriske. Furumatrisken har oransje groper på stilken. Gulrotfarget melk som ikke skifter farge (mens granmatriskens melkesaft anløper grønt)

Granmatriske P
Lactarius deterrimus

Furumatriske P
Lactarius deterrimus

Lakrisriske P
Lactarius helvus

Svartriske P
Lactarius necator

Rødbrun pepperriske P
Lactarius flexuosus

Skjeggriske P
Lactarius torminosus

Hulriske P
Lactarius trivialis

Svovelriske P
Lactarius scrobiculatus

Lodden hvitriske P
Lactarius vellereus

Kokosriske
Lactarius glyciosmus

Hasselriske
Lactarius pyrogalus (hortensis)

Bølgeriske (NH)
Lactarius flexuosus

Gråriske
Lactarius vietus

<Løveriske >
Lactarius leonis (THD)

Gulmelk søtriske
Lactarius theiogalus

LEPISTA - RIDDERHATT
Musserong- eller traktsopplignende sopper, utrandete nedløpende skiver, Rosa sporepulver, saprofytter.

Blå ridderhatt P
Lepista nuda

MARASMIUS
MICROMPHALE

Nelliksopp P
Marasmius oreades

Greinseigsopp
Marasmiellus ramealis

Stor løksopp
Marasmius alliaceus

Stankseigsopp
Micromphale foetidum

TRICHOLOMA - MUSSERONG (OG TRICHOLOLMOPSIS)
Store kjøttfulle arter hvorav de fleste uten ring, hatt og stilk fast forent, hvis stilken spaltes på langs følger hatten med, utrandete eller utrandet nedløpende skiver, hvitt sporepulver unntatt blå ridderhatt som har rosa. Ordnes gjerne etter 4 grupper: livlige farger/grå/brun/hvit. Ingen er slimete på hatt, har ikke myke/voksaktige skiver og ikke knoll ved fot. Det kreves sikker vraking av hvite, gulhvite og brune musseronger. Det kreves spesiell kjennskap til Bitter ridder og Svovel/disses forveksling med Ridder, at Galle kan forveksles med Grå, samt at Panter finnes i Norge (bare funnet i Kragerø/Grimstad). Det er 40-50 arter ekte musseronger i Norge. De ekte musserongene er mykhorriza-sopper i motsetning til stubbemusserongene som er saprofytter.

Næringsfattig barskog, mindre vanlig, gulbrun hatt, bleke skiver,ligner mye på Riddermusserong, Stilk svakt innsnevret øverst, melsmak men skarp/besk ettersmak etter ca 30 sek tygging, uspiselig.

Riddermusserong P
Tricholoma equestre

Bitter riddermusserong P
Tricholoma aestuans

Reddikmusserong P
Tricholoma album

Silkemusserong P
Tricholoma columbetta

Rik granskog, ligner Reddik, menhar sterk gasslukt, er spinklere og har brede fjernstilte skiver,uspiselig.

Vanlig, barskog, svartfibret hatt på lysere grunn, klebrig, hvelvet, skiver hvite med blekt sitrongule skjolder, stilk hvit med gullig skjær,kjøtt fast,smaker og lukter mel, spiselig.