Russemure

Russemure er en fremmed art med potensielt høy risiko (PH) 2022

Oftest 2-årig. Stengel ofte rødlig, rikt forgrenet med rette og krusete hår. Nedre blad 5-koblete, med flate, smalt eggrunde småblad, grått filthårete under. Kronblad blekgule, 4-5 mm, like lange som begeret.

Russemure og tyskermure har helt forskjellig arkitektur, men da må man se på nederst på planta. Tyskermure har en kraftig bladrosett med store blader (påfallende store), og toppvekstpunktet blir ikke brukt opp til blomsterstand, men er virksomt over mange år og lager nye rosettblader hvert år. Blomsterstandene er derfor sidestilte, de kommer fra bladhjørnene nederst i bladrosetten, og de er lange og bueformet
oppstigende fra under rosetten. Planta får på grunn av denne kraftige bladrosetten og tallrike oppstigende blomsterstander et slags tueformet utseende.

Hos russemure er derimot blomsterstanden endestilt fra hovedskuddet, og planta har nesten ingen tydelig bladrosett nederst (basalbladene visner tidlig i sesongen). Når den er flerårig (ofte er den bare toårig) dannes det siderosetter, som igjen går i blomst med toppunktet neste år. Planta har derfor som regel bare én blomsterstand hvert år. Blomsterstanden er gjerne påfallende mangeblomstret, med ganske korte greiner, slik at den får et ganske tett og rikblomstret utseende. Blomstene er dessuten ganske mye mindre hos russemure enn hos tyskermure, og mer lysgule, dvs. de likner mer på sølvmure både i størrelse og farge. Mens tyskermure minner mer om flekkmure i størrelse og farge (bortsett fra flekkmuras oransje flekk).

Forskjellen i arkitektur mellom tyskermure og russemure er i grunnen litt parallell med forskjellen mellom skogfiol og engfiol. (Jan Wesenberg).