Kristins flora

FREMMEDE ARTER - DET ER ALVORLIG !!!

En 'fremmed art' er en art som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. Den vanlige forståelsen av begrepet er at arten ikke er kommet naturlig, men har blitt fraktet dit av mennesker. Noen fremmede arter utgjør en risiko for den stedegne naturen og for økonomien. De artene vi ser på som en trussel, og som vi derfor gjerne vil begrense, kan settes på en 'svarteliste', og vi kaller dem derfor 'svartelistearter' eller 'invaderende arter'. Les mere her. Artdatabanken har risikovurdert 1314 arter i 2012.

Her finner du en oversikt over de 135 karplantene som er vurdert med høy risiko eller svært høy risiko

Fremmede arter og organismer er en av de største truslene mot naturmangfoldet på jorda. De kan også føre til store problemer for miljøet, helsen vår og økonomien. Det er spesielt invaderende arter, og arter som sprer sykdom eller parasitter, som er problematiske for de naturlige økosystemene.
Planter som ikke hører hjemme i vår naturlige flora, kan komme til å ta plassen til våre hjemlige planter, dersom vi ikke foretar oss noe for å forhindre det.

Vår lille sarte blåklokke kan for eksempel være truet av andre arter som tar plassen og lyset fra den. Les mere her

Bransjestandard om fremmede innvaderende planter.

Vi bør alle kjenne et ansvar for å bidra til å begrense fremveksten av de plantene vi ikke ønsker å ha her. Men da gjelder det først og fremst at vi blir kjent med dem, og vet hvilke planter vi snakker om. Dersom vil jeg presentere noen av de viktiste her:

   
 

KJEMPEBJØRNEKJEKS

Er en to-flerårig årig plante i skjermplantefamilien. Den kan bli 3 meter høy, og er svært hardfør. Den sprer seg lett, og utkonkurrerer andre planter.

Den er vanlig på Østlandet og i Trøndelag.

Saften fra planten er giftig, og fremkaller brannsår på huden i kombinasjon med sollys, så hvis man skal fjerne planten, må man benytte beskyttende hansker.

Faktaark fra Artsdatabanken

ULLBORRE

Ullborre er en toårig plante med stor frøproduksjon, og svært effektiv spredning med dyr. Den hører egentlig hjemme i Europa og Vest-Asia, og er nok kommet til Norge med ulike transporter rundt 1800-tallet.

Ullborre hybridiserer med de tre andre norske artene av slekta, og truer derfor våre hjemlige arter.

Informasjon om ullborre

VINTERKARSE

Først opptrådte vinterkarse særlig som ugress i enger. Senere er den blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og
på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter.
Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet.
Den er fremdeles i spredning.


Faktaark fra Artsdatabanken

RUSSEKÅL

Russekål er en flerårig art med en grov
pålerot som kan gå ned til 1,5 m dyp.
Planten formerer seg hovedsakelig med
frø, men etter oppdeling kan også rotbiter
utvikle nye planter. Plantene kan
bekjempes ved gjentatt slått før blomstring
eller kjemisk ved sprøyting. Unngå
maskinell kantslått i bestander med frøsetting
for hindre videre spredning.

Informasjon om russekål

KANADAGULLRIS

Plantene sprer seg med frø og med
krypende jordstengler (rhizomer), og
danner derfor ofte tette bestander. En
enkelt blomsterstad kan produsere opptil 10 000 frø. Stengel og bladverk skygger ikke ut andre planter i begynnelsen av vekstsesongen, men lenger ut i sesongen er arten dominerende på voksestedet.
Frø fra kanadagullris er svært spiredyktige, lette og spres vanligvis med vind eller ved at frø setter seg fast i utstyr eller folk som ferdes i området. Slått må gjennomføres før blomstring. Om plantene lukes eller slås etter at planten er kommet i blomst, vil de avkappede stenglene likevel kunne utvikle spiredyktige frø. Derfor er det for sent å sette inn tiltak når planten er i blomst.


Les mere her

HAGELUPIN

Hagelupin er rangert med høg risiko i svartelista. Dette er en art som opprinnelig kommer fra vestlige deler av Nord-Amerika. I Norge er den forvillet eller utsådd i alle fylker. Spredningen av hagelupin skjer stort sett fra frø. Den har stor frøproduksjon og en langlivet frøbank (opp til 50 år).
Arten bekjempes stort sett med luking og slått.